Jeg husker godt dagen jeg begynte på universitetet. Vi stod der på en liten gressplenen mellom gamle bygg i en forblåst by i midten av august. Vi ble fortalt at vi skulle få kunnskap for en bedre verden. Syv år senere sitter jeg igjen med blandede følelser om hva vi sitter igjen med.
For hva betyr det egentlig å jobbe med "Kunnskap for en bedre verden"1? Kunnskapsdelen kan vel de fleste kjenne igjen. Fakta, metoder, teori, arbeidsmoral. Men hva med "for en bedre verden"? Etter jeg leverte masteroppgaven har jeg prøvd å tenke tilbake på hva vi lærte om hva en bedre verden var. Hva lærte vi for å bedømme hva som var bra og hva som var dårlig? Eksemplene er ikke mange. Ett av de få eksemplene jeg kommer tilbake til er drøftingsoppgaven til eksamen i Exphil der oppgaven gikk ut på om næringslivet skal tjene forskning eller om forskning skal tjene næringslivet2. Konklusjonen slik jeg husker den var vel at det var vanskelig å finne et godt svar.
Og den konklusjonen går igjen når i andre fag når det snakkes om hvordan man kan lage en bedre verden. Dra dette til det ekstreme og se hvordan Fakultet for Informasjonsteknologi og Elektroteknikk ved NTNU jobber med bærekraft i masteroppgaver. Her løses "bedre verden" veldig enkelt ved at kandidaten skal: "[...] reflektere over oppgavens bærekraftsrelevans med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål."3 FNs bærekraftsmål er ikke dårlige, men å "reflektere over bærekraftsrelevans" når ikke opp når man skal skape "kunnskap for en bedre verden". I beste fall er dette en øvelse i å finne et relevant bærekraftsmål, men det hjelper allikevel lite som et rammeverk for "en bedre verden".
Hvordan bør et slikt rammeverk se ut? Vi kan ta inspirasjon fra vår egen historie. Siden 1920-tallet har teknologer fra vår fremste tekniske skole brukt NTH-ringen som symbol, men har vi glemt hva den står for? "[...] stativet skal fremstille teknikken, som holder jorda oppe og bærer den framover."4 Er ikke dette verdier vi burde stå for? Hvordan får vi det til? Hva betyr det for deg å holde jorda oppe og bære den fremover?
Vi har lært mye, men når jeg stiller meg spørsmålet om jeg har opparbeidet meg "kunnskap for en bedre verden" klarer jeg ikke helt å svare på det. Noen av oss som stod der på gressplenen i en formiddag i august bidrar definitivt til at verden blir et bedre sted. Noen av oss er blitt forskere og kurer kreft, andre prosjekterer, designer og bygger bruer, kraftverk, og IT-systemer for å sikre en bedre og mer bærekraftig framtid. Men det er også noen av oss som ikke bidrar til en bedre verden. Noen av oss graver etter olje og mineraler på havbunnen, flytter penger mellom folk som aldri merker forskjellen, selger unødvendige produkter og tjenester, og designer våpen for å bruke mot dem noen har bestemt at vi er uenige med. Er dette å skape en bedre verden? Er dette å holde jorda oppe og bære den fremover?
Vi må ta ansvar. Ansvar for handlingene våre, ansvar for prosessene våre og ansvar for hva vi vil bygge. Vi må ha stolthet i det vi driver med. Og vi må huske på hva poenget var. Ikke å bygge for å ødelegge. Ikke å tjene penger for dem som har nok fra før. Ikke å designe for å drepe noen som er annerledes. Ta ansvar. Vis at du vet hva som er rett og galt. Vær samvittig.
-
NTNU, (2018). Kunnskap for en bedre verden. Tilgjengelig på: https://web.archive.org/web/20191106015047/https://www.ntnu.no/strategier (Besøkt 3. juni 2026). ↩
-
Denne diskusjonen skal jeg ikke ta nå, men den kommer nok senere. ↩
-
NTNU IE (2026). Masteroppgave ved IES. Tilgjengelig på: https://i.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Masteroppgave+ved+IES#B%C3%A6rekraft (Besøkt 3. juni 2026). ↩
-
Austnes, Kari (1998). 'Tradisjon i gull og stål'. Under Dusken 1998 Utgave 10. pp. 34. https://www.nb.no/items/9faa8f286e79cdb889df7a311a929dbc?page=33, https://web.archive.org/web/20120503160928/http://www.underdusken.no/dusker/html/9810/NTH_ringen.html ↩